Halvveis på French track



Nå er det lenge siden siste update, men igjen, det er ikke så fryktelig mye å rapportere...

Det jeg KAN nevne, er likevel at vi har én måned igjen av French track. Og i mellomtiden skal jeg 12 dager til Norge - jeg gleder meg i hjel!! Jeg drar på torsdag, og den torsdagen kan ikke komme fort nok.

 

I mellomtiden skal jeg til en synsk dame i forbindelse med faget servicemarkedsføring, og på onsdag er vi bedt til Paris av han som er eier og direktør av et dansk firma som er veldig interessert i å gi oss bacheloroppgaven (endelig!!!) på fransk. Vi har til og med fått fri fra vår ellers 12-timer lange skoledag for å møte ham, men problemet er bare at togbilletten koster nesten 150 euro tur/retur, hvilket tilsvarer et helt MÅNEDSbudsjett for oss dette halvåret. Alternativet er å fly til hovedkontoret deres i Århus (men det er enda dyrere), eller møte ham i midten av mars i Oslo - men da burde vi for lengst ha kommet i gang med researchen...

Ellers er de franske studentene de som må være latest i hele verden. Makan!! Jeg trodde nordmenn var ille, men dette.... tar kaka! Vi french-trackers savner alle det internasjonale miljøet og klassene på BIB. Bare det å ha det gøy og å more seg med gruppearbeid, som å danse i trappene for å lage en reklamefilm om sokker i PR, eller få vite sååå mye interessant om skikker og kulturer i India, HongKong, Tyskland, Singapore og Mexico. 

I Frankrike betyr gruppemøter å samles i 3 minutter for å bestemme hvem som skal gjøre hva, for så å samle det i et felles dokument senere. Hvis de du er på gruppe med faktisk gidder å gjøre noe, da - eller møte i det hele tatt. Håpløst! 

Hvert fall når du - som nordmann i en fransk klasse - er den som må ta initiativ til at ting blir gjort. Da føler du deg passe kul.

Men - tenk! Når jeg kommer tilbake fra Oslo har jeg tre presentasjoner og én eksamen - og så har jeg bare bacheloroppgaven igjen etter 2. mars. Det skal bli deilig!!



Kjærlighetens hender verken snur eller vender



De eldste barnebarna (Findamene 3, 4 og 5) setter stor pris på farfar-mailer med den typiske farfar-signaturen nederst! Myyyye latter og glede :D

The Cereal Box - let's play!

So.. Last update from the French Alps is that more people have come! In fact, most people should be here by now and it´s finally starting to look like a place for students again.

Friday was the first night out in (what felt like) ages... And what a night!

The Brits taught us how to play "the cereal box", where you are supposed to pick up the box from the floor with nothing but your mouth - you can´t use your arms nor knees as support. In other words, the winner is normally someone very limber!


Suzana - the smallest person in the room - was the first to be disqualified!


Emptying filled pockets to be more flexible in those tight jeans


Adele and Harry in the finals.... And that little peice of what was left of the box after too many rounds, they had to pick up with their tounges! Nothing but impressive. Congrats to Adele!! ;)

... and just so you know... my jaw is still hurting, even 3 days later!

We also dropped by a French birthday party, which was... quite different! School banners covering the walls and people smoking inside made the view grey and the smell unbearable, so I was quite desperate to go to Nox in the end (this is very much included in "the girl that hates everything" - saying about me, haha).

Apart from the smoke, I had such a good time with awesome friends and I´m already excited for Thursday! :D

Forsinket julegave fra Louis Vuitton

Jeg som hadde vært "lur" og bestilt julegave til Johan fra Frankrike, for å slippe toll og skatt! Jaaada.... Louis Vuitton som skulle levere den på to dager, slik at jeg skulle rekke å ta den med til Norge og Johan på julaften. Jaaada...

Neida. De bruker nemlig Chronopost; verdens kanskje minst utviklede leveringsselskap!

Og jeg hadde skrevet mail til LV, om at jeg IKKE var tilgjengelig på to ulike klokkeslett den og den dagen, pga. eksamen.

Når tror dere jeg hadde ubesvart anrop på mobilen? Etter eksamen én, og etter eksamen to.

Tror dere de svarte da jeg ringte ØRTEN ganger etterpå for å få nytt leveransetidspunkt? Niet.

Så, mens jeg dro til Norge fikk jeg heldigvis Ania til å ta over stafettpinnen, og få den levert til henne slik at hun kunne ta den med seg hjem noen dager senere.

Men hva måtte de ha da? Kopi av pass og fullmakt. Fair enough, det skjønner jeg. Men hvor skal så det sendes? De har jo ikke e-mail? Nei, nemlig - i 2012 HAR DE IKKE E-MAIL!!

Jeg måtte derfor sende beskjeden per fax. F A X !!!!

Samtidig sendte jeg klagemail til LV, og lurte på om de, med sitt svært lukseriøse image, kunne tillate seg å bruke et leveringsselskap som verken pratet engelsk ELLER klarte å kommunisere på normalt vis som resten av verden. Hvert fall den utviklede verden, som man jo skulle tro at en så stor nasjon som Frankrike var.

Intet svar.

Sikkert fordi jeg skrev også den mailen på engelsk.

Ania fikk aldri noe mer svar fra Chronopost, så dermed ble det ingen LV-gave på Johan likevel. Han fikk imidlertid noe annet, men i GÅR kom jaggu pakken på døren! Bare tre uker-og noe for sent.

Den må sendes i retur.

Nå har jeg skrevet en andre klagemail til LV - denne gang på moderspråket fransk - så skal vi se om de forstår noe denne gang. HRMF!!!!

WARNING: Til dere der ute som skal bestille noe online; dobbelsjekk at det ikke er Chronopost som skal levere det!


Ellers fin pakke da! :)))

Yaaay - I´ve got company!!

For those of you who wanted to read my blog in English - here you go!


As many of you probably know by now, I´ve been stuck in Grenoble pretty much all by myself for a week. And I am not kidding when I say I was never out of my apartment between Thursday and the following Monday.

Yesterday was the best day so far in Grenoble. Karen came!!! And guess what she brought to me from Norway??


"Grøt" and "Christmas Cookies" haha - mandatory for all Norwegian homes during Christmas


Mmmmm, made by Karen´s grandmother


....oooops...


:)))))))

So, the first thing we had to do once she got back to her empty fridge (and mine too, as I hadn´t been out in four days), was to give Géant Casino a friendly visit. We´ve heard it´s supposed to be cheaper to go shopping once a week rather than every day - soooo that´s what we did. I hope it´s enough for three weeks though, haha.


Karen:
"OK, good, we´re done. Let´s go!
...Wait....??"


...but how much do you think these ´matches´ are able to handle?!


At least not her own bags


My light versions, on the litterally other hand, she could manage ;)


... filled with KNEKKEBRØD, rice and "mashed potatoes"


As every other person in the world, Januray is the month you decide it´s time to head towards the gym. We ended up at Europole, which seems surprisingly fresh, clean, spacious and modern - considering it is France, haha.

We´ll be sweating off a couple of those Christmas cookies or fifty the first thing in the morning!




Entrance around the corner!


HELLO BEACH SEASON 2012!
Hahaha....

Full storm


Kl 04:25 i natt ---- KAOS


Kl. 14:41 i dag ettermiddag

For de av dere som lurer på om jeg fikk mye søvn i natt, så er svaret nei. Makan til storm!  

Kl 04:17 var klokken da jeg våknet av det var heavy metal-konsert utenfor vinduet mitt. Jeg er sikker på at vindusbeskytteren min hold på å løsne, for det bråkte noe så vanvittig! Ikke bare storm, men PØSREGN-storm! Jeg forsøkte å stikke hodet ut for å åpne beskytteren for å se på været, men kom ikke lenger enn til håndtaket på vinduet.

Jeg ble nærmest spylt ned av regnet, enda beskytteren var trukket for og bare en halv centimeter slapp inn dråper!! Innmari kult å være alene uten å ha noen å klage til, så både Johan og Karen ble ofre for nattmeldingsklaging. 



Ifølge en annen klassevenninne skal flere strømstolper ha falt ned og over veiene i byen, så det har vært litt kaos. 

"Litt".

6 dager fri.... Hjem til Norge?

Det er torsdag, og jeg har vært her i hele to dager. Likevel kjennes det ut som en uke, etter 16 timer med fransk pensum.

Fra og med i dag og frem til onsdag har jeg imidlertid fri, og spørsmålet er: Hva i all verden skal jeg finne på? Som jeg skrev tidligere, likner byen nærmest en spøkelsesby med så få studenter på plass. Og i tillegg STRIDregner det ned fra den tette tåken, som sperrer for den ellers fine utsikten til alpene. Grått, trist og kjedelig.


Fantastisk?

Faktisk er jeg på vurderer´n om jeg skal reise hjem igjen. Flybilletten tilbake koster 249 på tirsdag, men billetten til Oslo i kveld eller i morgen tidlig, koster opp mot 1000... Det er penger jeg ikke har. At ingen venner eller familie kunne jobbet i SAS eller Norwegian og gitt vennepris?!

Bør kanskje joine den poeng-ligaen i Norwegian snart. Ganske sikker på at jeg hadde fått et par flyreiser gratis etter alle mine flyturer! Faktisk satt jeg og regnet på det i julen, da jeg fikk spørsmål om hvor mange ganger jeg tror jeg hadde fløyet i mitt liv, og om det kunne være opp mot 100. 

Fakta er at bare i 2011 fløy jeg 18 ganger (mellomlandinger inkludert), så på 23 år, og i løpet av fem år med bostedsadresse i Namsos - og familie i Oslo -  kommer jeg vel raskt opp i 100. Mon tro om det blir færre eller flere i 2012?



Nå er det på tide å lage noe middag og se om jeg klarer å streame Tour de Ski for damene. Trodde jo at jeg ENDELIG skulle få se NRK live på web TV, men tror dere det går an i Frankrike? Niet.

I stedet skal jeg benytte tiden til å oversette hver eneste side av det franske materialet jeg har fått, for å forsikre om at jeg henger med etter uke én. 


Vi skrives nok ganske snart igjen, i denne kjedsomheten....

Et voilà, je suis rentrée à Grenoble!



For det første, Grenoble Isère Airport er ikke akkurat som Charles de Gaulle eller JFK. Ikke så langt unna størrelsen på Kjevik i Kristiansand, bortsett fra at den har to etasjer. Bagasjebåndet er kanskje syv meter langt og derfra er det noen korte skritt til utgangen. Og hva venter på utsiden?

Hvert fall ingen buss!


La navette est où?!


Vente to timer....? .... ou PAS!

Ifølge informasjonsdamen som tok seg bryet verdt med å gå ut og forklare køen av ventende busspassasjerer, forsøker flyplassen å spare penger... (who doesnt?!). Ergo går det hele TO bussavganger inn til byen på tirsdager. Lander du etter kl 15:15, må du belage deg på alt annet enn en buss.

Siden Jalal og jeg skulle rett på skolen for å ha vårt første møte med ESC (Ecole Supérieur de Commerce) og franske klasser, var det uaktuelt å vente i to timer på den fordømte bussen. Heldigvis var vi flere nordmenn og et par svenske skijenter som skulle inn til sentrum, og vi klarte å kapre den ene maxitaxien som tilfeldigvis slapp noen av da vi sukket over den typiske og håpløse franske situasjonen. Heldigvis ble det bare 9 euro på hver, så vis à vis buss fra Genève sparte vi 1,5 timer og 25 euro!


Here we go!

Vel hjemme i leiligheten var det bare å legge seg fullt påkledd. Enda ovnen står på 9 (fullt) er gulvet iiiiskaldt, så jeg går med uggsene mine inne for å holde varmen. At jeg ikke tok med meg ullsokker!! Det skal bli gøy å se hva strømregningen blir neste gang, når den fra høst på 100 euro, kom nå.

På skolen føler vi oss ganske annerledes, og blir omtalt som "les étudiants étrangers" -- utlendingsstudentene, haha. Nå som jeg har opplevd alle tre fagene, kan jeg konkludere med at pensum ser ut til å være veldig basic (thank god!), eller hvert fall lett for oss nordmenn som har hatt det aller meste på BI (spesielt mye fra Metode og Dataanalyse), men SPRÅKET er selvfølgelig vårt hinder. Aner jo ikke hvor mye fakta utenfor powerpoint slidene jeg går glipp av, men noe mer enn überkonsentrasjon og å være en ræser på Google Translate på én gang, får jeg ikke gjort.


Godt jeg har noen hjemme som tenker på meg!!

Ellers er gruppearbeid er intet unntak selv om man går på den franske delen, og dét var jo min største frykt: Komme på en gruppe og sinke alle sammen fordi de må bruke tid på å forklare og oversette til meg. Heldigvis har de fleste vært hyggelige så langt, og det har vel for så vidt gått slik jeg forventet hittil. I morgen skal vi ha en mini-presentasjon der jeg skal snakke - kort - om servicen til Louis Vuitton ( ;) ), og i neste merkevareledelse-time skal gruppen min analysere identiteten og imaget til ZARA! Kan jo ikke klage når jeg ENDELIG fikk et prosjekt om jobben min!

Klokken 13 i morgen har jeg unnagjort ukens plikter, og har fri til onsdag. Det er nice! Har nedtelling til Karen kommer, så jeg får litt selskap, for frem til de internasjonale studentene begynner den 16., er det helt DØDT her! Hva skal jeg finne på til helgen, for eksempel? "Stå på ski i Les Deux Alpes" ? B-)

....eller kanskje begynne å lete etter en oppdragsgiver til bacheloropgaven!!

Om noen vil komme på besøk, så passer det (så vidt jeg kan se per i dag) forresten veldig bra mellom torsdag 26. - tirsdag 31 jan :D Dessuten har jeg fri fra 9. - 22. februar, så da satser jeg på en herlig hjemtur før sluttspurten i eksamensuke 9.

Nå er ostesmørbrødene med Serranoskinke og NORVEGIA-ost (fikk med en kilo i reisegave av Johan :D) fortært, og eple og kanel-teen drukket opp, og Mademoiselle Ellingsen må finne dyna for å være opplagt til 4,5 timer med service-markedsføring i morgen. blææææ....

Bonne nuit!!

Tilbake til Frankrike


Jentene mine vet hva jeg liker å gå i gave;) Fanta Exoticen ble drukket opp første nyttårsdag!

Kofferten er nesten klar, men det er ikke jeg. Det verste med å dra på ferie til Norge, er at man gruer seg til å dra tilbake igjen. Ikke at jeg ikke trives, for det gjør jeg jo, men det er IKKE gøy å dra fra kjæresten min og familie og venner :(

Nå forlater jeg GGSB og både begynner og avslutter det franske og tyngste semesteret på ESC, hvor tre markedsføringsfag og én bacheloroppgave altså skal gjøres og skrives på fransk. Heldigvis er fagene ferdig 2. mars, så da håper jeg å skrive en del av oppgaven i Oslo!

Kl. 10 i morgen tidlig forlater jeg norsk jord - og lander for første gang i Grenoble fremfor i Genève, ettersom skisesongen og Norwegians vinterrute er åpnet! Dét skal bli digg da, å slippe den bussen....

Tusen takk til alle mine kjære og kjente for en fantastisk juleferie hjemme i Norge!!

- Au revoir

Nyttårsaften 2011

Årets nyttårsaften ble feiret med de beste!! Johan disket i stand helstekt indrefilet av okse, champingonstuing, poteter og grønnsaker. Pluss hjemmelaget rødvinsaus og Jacob´s béarnaisesaus (jeg klarer meg IKKE uten, så den måtte med!). Tror jeg spiste mest! Eller, jeg tror jeg fikk god konkurranse av Pukkel ;)


Fine Amanda & Lina


Strutsen markerte sitt nærvær flere steder, ved å etterlate seg blå fjærspor ;)






Godt nyttår på takterrassen


"Svoger" Mathias er også i Oslo for å feire


Godtfolk fra Kristiansand


Bogstadveien/Valkyriegaten - Majorstuen, Frogner, Oslo - NORWAY


Enga, Pukkel, Mandis & Grodan


Pukkel & Amanda


Meg og Lina


Meg og Ulf  (hun heter Anette, altså)




2011 var året jeg sluttet etter fire år i ZARA - sååå takknemlig for å ha funnet dere der!!

Takk for en fantastisk kveld!!

Pels på bena er hot!



I dag ble jeg stoppet på vei gjennom Slottsparken av eieren til denne hunden, Thira, med spørsmål om jeg kunne stille på bilde til bloggen til hunden. Er vi ikke like, kanskje? ;)

Like oppe i Bogstadveien ble jeg plutselig stoppet av en annen hund som snuste seg i hjel på skoene mine, haha. Jeg er åpenbart på bølgelengde med hundene!

Hundepels + sauepels = ♥

Snart klar...!







Chablisen står til kjøling, Bahamas er besøkt og biffen ligger i marinade :) Nå skal jeg bake kake og overvære sprintene i Tour de Ski før det braker løs i kveld!

Vi skal ha herlige middagsgjester på besøk, og endelig har vi en anledning til å bruke både krystallglass og sølvtøy :)

I mellomtiden heier vi på Therese, Marit, Eldar og Petter!!!

Cees and his gold medal in Grenoble, 1968

Karla, Dennis and Verena:
Since you´ve all asked me to translate my blog into an understandable language, I´m doing this post in English! ;)

As my boyfriend´s uncle is a former professional speed skater from the Netherlands, I got to see some of his HEAVY medals at his place the first day of Christmas. And the most interesting one of course, was his gold medal from the Olympic Games in Grenoble in 1968 :)


Cees: "I´ve passed it around to so many people and so many times it has lost its rope"




His Oscar statuette


Some of his medals and trophies

50 årslag :)

Aldri har romjulen vært mer avslappende enn denne. Null stress og jobb, kun familie, venner, kos og... FERIE! :D

På mandag feiret vi tante Anne-Lines 50 årslag på Kolsås, hvor vi blant annet fikk selskap av kordamene utkledd som både hester og nisser.






Kusine Agnete aka Aggie


Kusine Maren aka Marny


Kusine Marte aka Mafes

Sammen sto vi for RAPPING som en liten hyllest til bursdagsdamen, med et litt annet språkbruk enn ellers. Frissørn og tellefon og morra di og sånt.




Onis & Stinis ;)

Gratulerer så masse med dagen, ALE!!

Babykleeeeeeein!!

Nevnte jeg at jeg har lyst på bebis? Oh well, nå gjorde jeg det.

JEG HAR SÅ LYST PÅ BEBIIIIIS!!! 

Når jeg får kose med en såå skjønn gutt som Daviël på 5 måneder, føles livet komplett. Om han bare kunne vært min!! Tenk å ha såå mye personlighet til å være såå liten! Sååå mye hår, smil og latter. Ah, sukk! Sjarmerte meg i senk!


Onkel Mathias på passern: "Nå må du ikke grine!"


Lille storsjarmøren på fanget til sin like sjarmerende og vakre mamma!


Latterkrampe :D






Fremmed jente kommer og holder ham fast som det skulle vært sin egen...


Driiitfornøyd vs skeptisk...


...og sååå reconciled :D

Så hiiiiimla skjønn!!!!!



Innmari grei første juledagsdessert :))

Jul i Kristiansand

For første gang i mitt snaaart 24 år lange liv, har jeg feiret julaften borte! Etter seks år fant Johan og jeg ut at det var på tide å feire den koselige kvelden sammen, og FOR en hyggelig opplevelse!! :)

Nytt for året var maten: Stuffed kalkun med hjemmelaget potetmos og deilig saus, etterfulgt av riskrem til dessert.
Kirken: Presten ringte julen inn og vi tente lys på kirkegården. Utrolig vakkert å se alle de tusen lysene skinne i bekmørket på selveste julaften, før alle kjente og kjære familier og venner samles for å kose seg.


Kalkunen blir fylt...


....og deretter sydd igjen :P


Det var flere som tente lys for Asbjørn på julaften






Lille Andrea da Nissen kom: "Han har akkurat samme slips som Johnny!"


Mathias hadde med seg en svært eksklusiv vin til sin bror i julegave, etter sitt semester i California






Jeg tar en "farfar" og lager julaften-smykke av alle julebåndene :)



GOOOOD JUUUUL!!


Kos med ZARA jentene

Egentlig hadde Johan og jeg kjøpt inn til DEN middagen i går, men mine herlige ZARA-jenter ville det annerledes.

"Bliii med da, det blir så koselig!! Er ikke så ofte vi ser hverandre lenger, akkurat :/"

Det resulterte i Pukkel-kos





Etter en liten pitstop på et stappfullt Mabou, gikk turen videre til Kunstnernes Hus


Pukkel, Grodan, Mandis, Betty & Enga


Linas etterlengtede Jeffery Campbells var klar for fest!

Back home

Herre, nå har jeg gruet meg en god stund til å kikke innom bloggen igjen. Forrige gang jeg skulle oppdatere "høstferien" fra Oslo, var det selvfølgelig noe galt da jeg skulle laste opp bilder, og som vanlig fikk jeg fnatt og gadd ikke mer.

Jeg har tenkt på om jeg skal oppdatere dere på "alt" som har skjedd siden forrige innlegg, men det blir for mye og da mister jeg inspirasjonen igjen, haha. Så jeg begynner med den aller siste tiden; det vil si et eksamenshelvete uten like.


Finansinnspurt...

Jeg trodde 4x100% eksamen på BI var mye (hvert fall sammenliknet med kanskje TO eksamener som de har på universitetet - herregud, DET er det man kan kalle barnemat, det!), men nå har jeg erfart både mentalt og fysisk at det finnes noe enda verre. 17 eksamener har jeg hatt siden 25. november, hvorav de siste tre dagene besto av to innleveringer og 5 eksamener, med tre timers søvn og Redbull til frokost. Tror dere jeg gledet meg til å dra hjem, eller?



På den siste eksamensdagen satt jeg bare og skalv og kjente at kroppen reagerte på hardkjøret. Nå, ENDELIIIIIIG hjemme, har jeg sovet 14 timer hver natt, fått middag servert mens jeg har ligget som en sakkosekk i sofaen og ikke gjort NOE annet enn å slappe av. Satser på at forkjølelsen og slappheten og den såre halsen er på vei ut like fort som næring og søvn er på vei tilbake!


Karen og jeg satte oss godt til rette på Starbucks på flyplassen i Genève...


... etter å ha betalt 46,- for en VANLIG kakao!!


Sveits er så dyrt at vi bare måtte gå rett forbi denne godis-bua her.


"Driving" home for Christmaaaaaas (8)


Kaaaaaaaaldt!!!


"All I want for Christmas" på mini-høyttaler ønsket meg velkommen på Flytoget - det er servicen sin, det! :D

Så, nok klaging! Nå er det BARE kos som gjenstår!! Det er JUUUUUUUL :D Beste delen av året!! Om dere ikke vet det, så skal jeg feire julaften i KRISTIANSAND i år. Johan og jeg har drevet forhandlinger i to måneder, og det var til slutt han som satt igjen med det beste argumentet. Eller vi kan si at det var jeg som var den voksne av oss ;)

Det skal bli så ufattelig deilig å overvære en jul UTEN å måtte jobbe, men baaare kose seg. Og på mandag går startskuddet for familiens årlige og tradisjonelle julegavehandledag på Sandvika Storsenter :) iiiiiik!! 

 

I kveld er det duket for biff & béarnaise med min kjære, men først skal jeg oppover med julegaver til verdens nydeligste bebis-Adam og mamma Line:)


Seeee så lik pappaen sin!! 


Jeg var superheldig og fikk komme på vaffel-velkomst :D

 

SO GOOD TO BE HOME!!!! ♥

Being different doesn't mean you can´t love each other



I wish...

 

Does a phone call cost too much?

Would "how are you" be too much to expect?

Is wishing happy birthday too much bother?

And Facebook the way to communicate?

 

Tell me something,

How come you don´t care?

How can you text you love me

When you´re hardly there?


 

I wish you knew what to say when somebody asked

What are my studies, my choices, my thoughts?

I wish you could answer those questions with pride

In stead I´ve lost count of the tears I have cried

 
 

I wish it was easy to tell you the truth

But deep conversations were not in my youth

So why do I say this the way that I do

Can´t you just show that you love me, too?


 

I wish I could deny it, but unfortunately I can´t

That deep down in my heart, is this missing part

And it hurts really bad

...



I Will Always Love You


På vei til OSLO!

Okeeeeeei! Da var det vel strengt tatt på tide med en oppdatering?

Flere spør hva som skjer med bloggen, og dessverre kan jeg ikke annet enn å innrømme at jeg rett og slett ikke har hatt tid. Å være bachelorstudent i Frankrike, på Grenoble Ecole de Management, er overHODET ikke det samme som å studere i Norge, eller mer spesifikt på BI.

Kodeordet er continuous assessment og team work. I det ligger å lese hele kapitler, caser og å gjøre oppgaver og/eller forberede fremføringer i forkant av timen.

Hele tiden. I alle fag.

Til gjengjeld teller ikke eksamen 100% som i de fleste fag på BI, og du husker faktisk det du har lært (gjennom å holde egne presentasjoner) gjennom hele året, og ikke bare tre dager før eksamen.

I dag har vi hatt én prøve og to presentasjoner, henholdsvis i global strategy og ethical decision making. I strategi fikk vi i oppgave å presentere en bedrift som differensierer seg på salg av vann. Så norsk som jeg er, fikk jeg trumfet gjennom VOSS, selv om verken vår britiske lærer eller 80% av klassen hadde hørt om det (har de aldri sett på Cribs?!).

I etikklassen presenterte vi det etiske dilemmaet om salg av pels i moteindustrien. Ikke lett!! Høydepunktet var vel likevel da en fra Saudi-Arabia presterte å si; "Hallo! Det er jo MYE varmere å gå i bomullsjakke enn i pels!" 

Det er åpenbart ikke mange kuldegrader i dét landet.

For øvrig har jeg fått et nytt kallenavn. Vår amerikanske lærer fatter ikke hvordan hun skal klare å uttale navnet mitt, så heretter går jeg under STAIN. Til stor underholdning for resten av klassen.

Etter timen ventet full jubel og ekstase for Marius og meg, som har hatt nedtelling i halvannen måned til denne dagen: I morgen vender vi nemlig snuten HJEMOVER! :D Jeg tror faktisk ikke jeg har gledet meg mye til å reise til et sted noen gang. HJEM, kjære HJEM!!

Sofa 
TV
Premier League
mat laget i ovn og ikke mikro
STOR seng og deilig dyne
flere klesplagg
Tine Skummet melk 
Norvegia 
VAFLER (burde strengt tatt stått først i rekken)

... men best av alt: KJÆRESTE, FAMILIE og DE BESTE VENNENE

Faktisk har jeg tillatt meg å være hjemme i hele 11 dager, og må være borte i én session i to fag. Selvfølgelig har jeg hun som sitter og bestemmer fraværsreglene i det ene, og ble vist ingen nåde whatsoever da jeg sa at jeg hadde kjøpt flybillett allerede FØR hennes fag ble satt på timeplanen. Ergo får jeg sannsynligvis sanksjoner i form av trekk i karakter, og må derfor stå på som en GAL i de resterende timene. 

Første og andre dag etter at jeg kommer tilbake fra Norge, venter både midterm i fransk og to gruppepresentasjoner i innovasjon, så det blir ikke bare sofasløving hjemme. Kanskje jeg skal sette meg på lesesalen på BI og kjenne på gamle vibber?

Farfar, som er min faste og kanskje mest ivrige bloggleser, har bedt om reiserute for morgendagen, så her er den:

- 07:45: Avreise, Lamy Résidence
- 08:30: Avreise, Grenoble - Genève, per buss (50 euro tur/retur, sånt vet jeg også at du vil vite)
- 10:30: Ankomst Genève flyplass
- 13:20: Avgang, Genève - Oslo Gardermoen, per fly (men det visste du jo)
- 15:55: Ankomst, Oslo Gardermoen
- 17:00: Beregnet ankomst OSLO, Bogstadveien 39 B; JOHAN STÅR I DØREN! --> LYKKEEEEEE!!

Nå skal jeg baaare pakke, se på hundre serier og få tiden til å gå. Blogges når jeg er HJEMME :)


Bursdagsfeiring på irsk pub


Solnedgang i Grenoble


Plaskregn i Grenoble




Jeg må vaske speilet...

Disse ønsker jeg meg til jul

 










Hvem kan si nei til noe så vakkert? Disse utrolige skapningene ligger til salgs på finn. 


Skulle så gjerne tatt med meg alle sammen og rømt avgårde...

Whiskeystemme ftw

I går var ingen god dag.

Var på skolen kl 10, jobbet med presentasjonen i innovation, før jeg hadde debriefingmøte med klassen og programkoordinatorene kl 12. Var hjemme i tre timer for å lese mer til presentasjonen før jeg måtte tilbake på skolen for å ha fransk i verdens minste klasserom UTEN vinduer og noe luft whatsoever - frem til klokken 20. Den siste timen var jeg milimetre fra å besvime tror jeg, for maken til hetetokter har jeg vel ikke opplevd før. Tilslutt bar det atter en gang hjemover for å gjøre siste finish på presentasjonen til ca 00:30. Da sa jeg takk for meg.

I dag har vi fått denne presentasjonen ut av verden, og jeg tror heldigvis det gikk bra. Vi har forresten verdens morsomte lærer i det faget, en "bestefar" fra Italia som kommer med den ene satiriske glosen etter den andre.

For eksempel har vi to stk Christopher i klassen, og hver gang han leser opp klasselisten for å sjekke fravær, og begge spør litt usikkert hvem av dem han mener, kommer samme regla: "Christopher the good one?"

I dag diskuterte vi også reginonale steder i verden hvor det finnes industriclustre, à la Silicon Valley. Da en av de svenske jentene hadde nevnt Borås, og han senere skulle skrive det opp på tavlen, forløp det seg sånn cirka på denne måten:

- Coletti: So then we can put Malaga, Dresden and.... what was the Swedish place again..?
- Svensk student: Borås.
- Coletti: Bo....? Yes. That one.

Uansett. Jeg tror vi klarte oss bra! Jeg måtte synge i dusjen før jeg dro hjemmefra, siden jeg våknet med en stemme man skulle tro befant seg på hardfylla hver natt.


Egentlig skulle jeg være med ut og feire bursdagsbarnet "Christopher the good one" på restaurant i kveld, men jeg sovnet hjemme og våknet da de andre ringte på, på vei ut. Men for en overraskelse som møtte meg i døren:

 
Karoline har vært hjemme i Norge, og tatt med seg salt smågodt til meg - Salt sild :D Nå er det ikke mange sild igjen.

 

Gratulerer med dagen, kjæresten min!!

Såå langt fra hverandre, men likevel "så" nære. Jeg hadde tenkt til å ta en éndags-tur hjem i går for å overraske Johan på bursdagen sin, men flybilletten til Oslo kostet 2900 kr, så da ble det for dyrt begge veier..

I stedet fikk han nøye seg med denne kjærlighetsbuketten som ble sendt på døren til kontoret hans i dag. 

Tenk at han var 21 da jeg traff ham, og i dag er han 27!! Tiden flyr i godt lag <3


GRATULERER  SÅ MASSE MED DAGEN, KJÆRE!!!! Elsker deg over alt!!

Syk og hjemlengsel

Du vet du ikke er i form, når du 

- ikke får sove (og normalt ELSKER å sove)
- er superkvalm
- har dundrende hodepine
- har en hals som er knyttet igjen, og det føles ut som du svelger et helt eple hver gang du svelger
- hoster klø-hoste og slim
- fryser så mye at du må sove med bukse, genser og sokker (og normalt har både vifte på, OG vinduet på fullt gap) - eeeeeller svetter i hjel

 

Natt til søndag og i hele går lå jeg med feber og hadde min verste dag so far i Grenoble. I tillegg hadde jeg sykelig hjemlengsel, og ville bare hjem.

I dag våknet jeg gjennomsvett og klam, men så la jeg meg jo med joggebukse, genser og sokker også da. Stemmen er heldigvis litt bedre, men nå har hoggtennene skiftet til kløhoste som aaaaldri slutter.

Skjønner ikke hvorfor jeg alltid blir hes når jeg blir syk? Venter bare på den store forskjølelsen i form av snørr eller tette bihuler nå. Det er alltid gøy i forelesninger.

Næææææt.

Jeg tvang meg selv på skolen for å jobbe med gruppearbeid likevel, og fikk gått innom apoteket for å kjøpe halstabletter. Klarte meg helt fint gjennom "jeg tror jeg har behov for noe lindrende for halsen min, kanskje Strepsils?".

Deretter måtte jeg melde pass da hun ba meg forklare hvordan vondt det var; for det var ikke halsbrann. "Det føles ut som en motorsag med store hoggtenner," var ikke det jeg klarte å ta på sparket der og da. Men jeg fikk Strepsils med lidocaïne, som jeg nå har skjønt at også skal forhindre blokkert nese. Det er jo flott, kanskje det hindrer neste steg i utviklingen av denne sykdommen?

Nå skal jeg slutte og klage. I stedet kan jeg meddele at jeg har fått en "ekstrajobb", wohoo. Jeg har sagt ja til å være "Norwegian proofreader" (korrekturleser) for et forelag som skal lansere brosjyrer for Volvo. Hver brosjyre skal bestå av tre ulike språk, og min oppgave blir å rette opp eventuelle grammatikalske, ortografiske og/eller stilistiske feil. Jeg fikk tilsendt et eksemplar på mail i dag, og alt så nesten dansk ut, så det blir nok en del å rette. Jobben består av ca 30 brosjyrer, hvor jeg får 15 euro for hver, og som jeg har en uke på å rette. Brosjyrene strekker seg på én eller to sider, så det går nok fort. Noen ekstra kronasjer tjent til julegaver ;)


Det er kommet snø på fjellet!


Det betyr at det også er kaldere i luften - og på med skjerf! Fiiine, varme skjerfet jeg fikk av ZARA-jentene før jeg dro


Hahaha, måtte ta bilde mens jeg pusset tennene... Seee, jeg kan NESTEN ha håret i hestehale nå!! Må bare et par spenner, men snaaaart går det ;)

Hva gjør du når du mister husnøklene dine midt på natten - i et fremmed land?

Man kommer hjem fra byen med en etterlengtet taxi klokken 5 om natten, klissvåt fra styrtregnet ute, men likevel blid og fornøyd etter en særdeles hyggelig kveld. Så innser man at nøklene til leiligheten har falt ut av vesken, og man er utestengt. Natt til lørdag, i Frankrike. Siden det er helg, og resepsjonen til residensen ikke åpner før mandag, ser det mørkt ut med tanke på å få kommet seg inn og pakke og ikke minst hente passet til søndagens Oslotur. 



Henric demonstrerer hur man danser inni buret på Sun Valley


Suzana og Christopher på hvilern på Au Vieux Manoir


Stine må gi Henke en leksjon om Beckham-facts før morgendagens utkledning og britefest


iPhone-kamerablitzen rocker i mørket mens det diskuteres heftig hvilken svensk dialekt som er best av stockholmska, östgörska og skånska. Jeg måtte representere den sistnevnte.


Christopher står for Stokke


HVA GJØR MAN?


Dette var skrekksceanrioet som møtte Karen i natt. Hele veien i taxien hadde vi snakket om hvor mye god mat vi skulle ha som nattmat; pannekaker, taco, toast, iskaldt vann og cola. Vi var klare! 

Noen hikst og tårer, en smule panikk blandet med depresjon og en telefonsamtale senere, hadde vi bestilte nok en taxi. On our way back to Au Vieux Manoir. Stedet vi egentlig hater, men som holder åpent til kl 07 om morgen. I natt sa vi takk gode god for det! 

Er det én gang en ikke kvier seg for å praktisere det lille man kan av et fremmedspråk, så er det når man viiiirkelig trenger hjelp. Jeg tror vi fikk akutt munndiré, begge to. FINNES DET NOEN MENNESKER HER SOM HAR UTSTYR TIL Å ÅPNE DØREN FOR DEG OM DU HAR MISTET HUSNØKLENE DINE MIDT PÅ NATTEN?! Taxisjåføren hadde ikke noe valg. Her var det bare å samarbeide på tross av språkbarrierer. 

- Nei, jeg har dessverre ingen nummer til noen som...

- Men FINNES det noen som gjør sånn, som jobber med det??? Karens språkrepertoar gikk på høygir; litt norsk, litt engelsk, litt fransk og en deeel armbevegelser. Talekunst + body language = internasjonalt.

- Joda, dét gjør det vel!

Taxisjåføren var heldigvis utrolig medgjørlig, og ba vekterne pent om å slippe oss inn for å lete selv om de hadde stengt tidlig. Denne gangen var høye hæler, skjørt og cape byttet ut med joggebukse, flate sko og regnjakke, men det gikk greit. Vi fikk komme inn. Og da vi egentlig hadde gitt opp, og var på vei til å snu etter et par minutters nesten-hyperventilering, kom gledesbølgen: Nøklene lå UNDER sofaen! 

To hoppende fornøyde jenter med Grenobles bredeste smil kunne juble hele veien hjem, i takt med en mer munter tone og konversasjon med taxisjåføren enn den første. Klokken 6.30 kunne Karen sove hjemme allikevel; 25 euro fattigere, en funksjonell hverdag rikere! 


Hvis noen lurer på hvordan vi feiret gullfunnet, så begynner det på M og slutter på AT!

 

Dagens rendez-vous: Géant Casino!


Greit utvalg i frukt- og grøntavdelingen


Spredere sørger for at alle enheter har det bra!


Stines favoritthjørne: Mangler bare mannen som klarer å tilberede den...


Karens favoritthjørne: Her trengs ingen ekstern ekspertisehjelp. Kama er født på kjøkkenet!


Bare se, ikke røre...


Hjem og fryse ned kilovis med kjøttdeig, svin og kylling.

Takk til farmor og farfar for vesentlig oppgradering av matbudsjettet mitt!! 

Beste helgen i Lyon & Grenoble

... og dere vet vel sikkert hvorfor? Johan har vært her!!



Torsdag ettermiddag hentet jeg ham på bussplassen, og siden har vi baaaare kost oss. Helt frem til jeg måtte levere ham fra meg igjen i går ettermiddag. Triiiist :(

Uansett. Helgen har gått med til sene utemiddager på koselige restuaranter, dagstur med tog til Europas største shoppingsenter (leste hvert fall det, ett eller annet sted) i Lyon, og to løpeturer til Bastillen. Dessuten har jeg ringt og bestilt både taxi og pizza per telefon, og gjennomgått to av mine største frykter på én gang: Offentlige telefonsamtaler - på fransk! Det hjelper ikke akkurat på formuleringsevnen at stedet jeg bor på, ikke er å finne på kartet. Derfor må jeg alltid forklare veiene, butikkene og trikkestoppet ved siden av. Pizzabudet på Dominos Pizza måtte til slutt spørre hva navnet på trammen var, så jeg ser for meg at han har studert kartet fra høyre til venstre og opp-ned. Vår bestillingssekvens endte med at vi ga opp og gikk inn til leiligheten igjen etter å stått ute i 20 minutter - overbevist om at han hadde gjort nogenlunde det samme.

Vi var klare for å diske opp noe brødmat da han ringte opp igjen da vi var like innenfor dørkarmen (selvfølgelig!! Det er opp-og-ned åtte etasjer, i tilegg til et par minutters gange bort til "KRYSSET MELLOM ALT" - så nei, det er ikke bare å åpne døren og si "hvor mye skylder jeg deg?").

Jeg var så irritert at jeg nektet å svare, men etter seks ubesvarte anrop ga Johan ordre om at jeg måtte svelge stoltheten min. Den ikke-engelskspråklige sjåføren fikk 6 euro i tips for monsterbryderiet, så ble det pizza og kveldsmat likevel.

Jeg håper dette boligområdet av en byggeplass blir ferdig snart, så de kan sette på et STORT skilt med adressen på!



Når det gjelder Lyon, så fikk vi ikke sett noe spesielt av byen, annet enn det stedet vi var på: Part Dieu. Toget tok ca halvannen time og kostet 20 euro per person hver vei. Greit å ta med i betraktning i forhold til den to timer lange bussturen det tar til Genève for 34 euro, når man skal vurdere å fly med Norwegian eller SAS hjem (eller for dere som kommer på besøk! :))




Jeg får stryking på ryggen hele veien - som jeg pleier :)

Vet forresten ikke om jeg har nevnt det, men nå har vi fått beskjed om at semesterstart for oss frenchtrackers er satt til 2. januar (!), hvilket betyr at jeg enten må reise ned på nyttårsaften - eller satse på at første time med nye fag starter etter 3. jan, så jeg kommer med på Norwegians nyoppsatte direktefly til Grenoble på nyåret.

DET hadde vært deilig!!


Bestillingen fra Norge falt bokstavelig talt i smak!






Lyons crêpes smakte pulver-crêpes. Off we go to crêpes-mannen på Victor Hugo i Grenoble!!





En annen ting som har vært helt fabelaktig denne helgen er mitt forbruk av penger. Med Johan på plass tror jeg kontoen min har krympet med 40 kr. Billetter, mat, mat, mat og enda mer mat (har ikke spist så mye siden jeg forlot Norge) har mann og svigermor stått for :) Han ville kjøpe ny kjole til meg også, men jeg fant iiingenting! Jeg strålte da jeg oppdaget ZARA på shoppingsenteret, men ikke engang der var det noe som det "sto Stine på". Tror faktisk jeg har fått et nytt perspektiv på bruk av penger i den dalen her. Kjøper ikke med mindre jeg VIRKELIG vil ha det, eller har bruk for det.

... Og deeer kom jeg på en ting. Jeg kjøpte jo noe! Topp, shorts og strikker (på salg!) til trening. Men det har jeg altså et behov for, siden jeg har besluttet ikke å melde meg på treningsstudio (jeg skal fortelle dere om håndballtreningen jeg hadde i forrige uke i et senere innlegg).

Trening har forresten blitt en erstatning for jobbing her. Og mye trening betyr mye klesvask og mange runder med 2,80 euro, som er prisen per vask. Man må passe på at man til enhver tid har MYNTER, da de ikke tar kort eller veksler verken større mynter eller sedler. 

Nå har jeg nettopp betalt bortimot 13.000,- i leie for resten av året, og skal bryne meg videre på telefon- og strømregningen. Blæææææ....




TAKK FOR BEØSKET, KJÆRE!!! ♥♥♥
 Om drøye tre uker sees vi igjen :)



Farmor: Dagens middag i alpene





Du etterlyser bilder av noe annet enn potetmos, og voilà; Kyllingfilet med tomat- og parmasansaus med gratinerte blomkålhoder!  



Kyllingen ble altfor hard og tørr og frossenfabrikatablomkålen var heller smakløs. Salaten spiste jeg opp i går, til de panerte kyllingene med champigonsaus til, så det manglet på dette bildet. Middagen i går var faktisk luksus i fohold til dette, så burde heller tatt bilde da, men det glemte jeg altså.

Jaja, jeg forsøkte hvert fall.

På torsdag kommer kokken min, og da er det duket for ORDENTLIG mat :D :D :D Da jeg spurte om han helst ville lage maten hjemme eller spise ute hver kveld, fikk jeg følgende som svar:

Johan:

kan godt spise ute hver dag :) Så lager jeg heller lettere ting hjemme ;) Vittig at du tar det som en selvfølge at jeg skal lage og ikke du :P

Sånn går det når jeg alltid får beskjed om å bare sitte og se pen ut når jeg tilbyr meg å hjelpe!
Sa jeg at jeg elsker deg? <3 

Savner kjæresten min :(

Nå savner jeg mannen min så mye at jeg går på veggen snart. Ekstra ille er det sikkert fordi vi har hatt fri fra skolen i dag og jeg har holdt meg hjemme med dundrende hodepine. Hadde planer om å skure leiligheten, vaske klær og trene, men det ble i stedet skolearbeid siden jeg likevel hjemme.

Jeg har klart å skrive to sider av entreprenørskapsrapporten som vi skal levere inn til jul, og som skal telle 60% av totalkarakteren i faget. Det eneste problemet er at den skal telle 1500 ord maks, og nåværende status sier 1062 ord. I tillegg er bare en tredjedel av faget unnagjort undervisningsmessig, så jeg må vel endre på sånn cirka nitti prosent før den skal leveres. Typisk meg å skrive alt for mye.

Om ikke annet er jeg hvert fall ute i god tid, for én gangs skyld!

Neste onsdag begynner jeg forresten på håndball igjen. Etter fire års fravær skal jeg gjenoppta min 12 år lange "karriere", og delta i Coupe de France des ESC og en liga med andre universiteter og høyskoler. Det blir to treninger i uken, én på to timer og den andre på halvannen. Og minst én kamp i uken. Håper det blir i helgene, så blir det sånn kampstemning som i gamle dager :)

Må vel bare komme meg ut og finne en sportsbutikk med nytt utstyr, nå da!

I dag er det bare EN uke til verdens beste kommer til Grenoble!!! Jeg gleder meg så mye at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg! :D 


Verdens nydeligste!!

Oi oi oiiii! Nå fikk jeg omsider logget meg inn på skolens forum med alle fagene... Nå angrer jeg. HER er det bare å sette seg og lese og forberede seg på diskusjoner og hundre casefremføringer.

ADJØ!

First day at GGSB

Oh lala, what a day!

Første møte med skolen, fag, forelesere og klassekamerater er unnagjort. Fra 08-20 (inkludert en lunsjpause på to timer - thank god!) har vi hatt global entrepreneurship, intercultural business skills og innovation & new product development.  

Jeg skal si det er et litt annet opplegg enn på BI! Jeg har listet dem opp et par ganger før, men i dag fikk vi se hvordan de fungerer i praksis. Opprop som på barneskolen, og forsentkomming resulterer i 1 poengs trekk fra sluttkarakteren (karaktersystemet fungerer fra 0 - 20). 

Vi er livredde for å komme for sent, og allikevel er det en russer i klassen som presterte å komme 20 min for sent til BÅDE første og andre økt. Det var derfor interessant å snakke om dimensjonen TID i kultur-timen; hvordan monokroniske kulturer sier at klokken 9 er 9, mens folk i polykroniske kulturer gjerne drøyer den til kvart på ti uten at det for dem er assosiert med trøbbel. 

En annen dimensjon var forøvrig individualisme vs kollektivisme, og det går jo selvsagt mye på USA vs Kina. Men at INDIA skulle være så synlig, har egentlig ikke falt meg inn før. Det brast ut i stor latter da vi diskuterte forskjellene på disse individualistene og kollektivstene, og det viste seg at han ene inderen på bakerste rad var vant til å ta vare på sine 2000 familiemedlemmer.

HAHAHAHA, TO TUSEN?! Jeg har kanskje tjue!?

Siste time ble vi inndelt i grupper for å holde en innovasjonspresentasjon, og jeg kom på gruppe med en fra Tyskland, en fra India og en fra Kina. Og jeg som er så fascinert av kinesere ble jo dødshappy, i håp om å lære mye nytt. Det første han foreslo var at vi måtte finne en innovasjon innen supermarkedbransjen. Han var temmelig oppgitt over at de franske matbutikkene stengte allerede klokken 19, og ikke var åpne døgnet rundt, som i Hong Kong.

Dessuten var det STOR overraskelse på mange at nordmenn og franskmenn spiser middag klokken 17-18, mens spanjoler gjerne venter til rundt 22-23. 

Jeg skulle nesten ønske hele graden min handlet om kultur. Det ER så gøy!! 

Ellers er eksamen i entreprenørfaget å skrive en oppgave om deg selv, hvor du ser deg selv som en entreprenør. Kunne vel ikke bedt om noe særlig bedre enn det?!




Ellers har vi fått mail av ledelsen, og vi som opprinnelig skulle ha fransk track, skal også fullføre den planen. Så da er det ikke noe spørsmål lenger. Men det er greit, da får jeg en monsterutfordring etter jul!

Nå skal jeg jaggu ta av linsene og hvile øynene før jeg skal hoppe til sengs like tidlig som i går. Den nye hverdagen er en realitet!

 

Nattinaaaaaatt :)

Red Devils to conquer Premiership trophy

Wooohooooooo - gutta mekka toppkampen mot Chelsea på Old Trafford!! :D

Vi har vært ute og sett kampen, og fått en LITT bedre underholdning enn den vi var vitne til på onsdag. Fryd og gammen!! Nesten like deilig at City rotet bort to poeng og at Liverpool tapte BIG TIME :D

Me so happy!!!

Dagens quote utenfor puben, fra en totalt fotball-uinteressert Marte: "Hvem vant, de gule eller?" 
 

Ellers har det blitt VESENTLIG kaldere her! Bare i løpet av det siste døgnet virker det som det er 20 grader mindre. Jeg hadde bare på en genser og et ullskjerf rundt, og FRØS! Nå har jeg jo bedt om kjøligere vær i tre uker, så jeg skal absolutt ikke klage.

Endelig kan jeg se på den høstlige delen av skapet mitt og snart ta frem pelsen, wiiiiii <3

Nå har jeg lest ferdig "pensum" til i morgen og sitter med pukkelrygg og hettegenser på. Har en hel HAUG med oppvask som roper på meg, så kanskje jeg blir litt varmere om jeg aktiverer meg for å få den unnagjort. Ah, jeg savner oppvaskmaskiiiiin!!

Forresten så tør jeg ikke sitte på en METER med trammen uten billett lenger! I dag var det MONSTERkontroll begge veier, og jeg hadde vært flink!! hihihihi



Bonne soirée fra alpene!

Ny rett på kunnskapslisten over middager

Dagens middag: SPAGHETTI CARBONARA - hjemmelaget!!!

Og med hjemmelaget mener jeg at jeg har laget (eller KOKT opp...) spaghetti hjemme - for aller første gang i mitt liv!! - og ikke bestilt på restaurant. Dere som har fulgt med tidligere i bloggen, har kanskje fått med dere at jeg ble møtt med en DEL hakeslepp da jeg sa at jeg ikke visste hvordan man lagde spaghetti, så i dag har jeg altså tatt utfordringen på strak arm! HØHØ

Heldigvis finnes det mange varianter av ferdiglaget carbonara, og den jeg brukte i dag var helt VIDUNDERLIG! Faktisk mye bedre enn mange av dem jeg har fått servert ute (og det er noen, altså!).






Det var deilig med noe annet enn ristet brød med ost til middag. Nå er jeg STAPPMETT, og fôret frem til frokost i morgen. "Ingen gourmet, men du stiger i gradene!" var dommen fra min kjære. 

Oh well, jeg er uansett fornøyd med egen innsats :P

Politieskorte til utestedet er helt OK!

For en kveld vi hadde i går!

Først farget jeg håret mitt LILLA. Jeg skulle bruke lillashampooen jeg kjøpte hos frisøren sist, som man skal bruke hver andre uke for å opprettholde den blonde fargen, men ÅPENBART brukte jeg altfor mye! Tre ganger til vasket jeg håret med vanlig shampoo og balsam, og det ble litt bedre, men fortsatt ser det nesten lyseBLÅTT ut.





Da vi skulle ut til NOX og Maria og jeg skulle ta trammen, kjøpte vi som vanlig ikke billett. Siden man så lett kommer seg unna kontrollene, og som vi også har klart, satset vi på at det gikk bra denne gangen også. 

Fail!


I godt humør på vei ut, med litt Chablis på en Evian-flaske, hahahaha

Denne gangen var det til forandring både vektere, uniformerte kontrollører OG kontrollører bekledt i sivilt. Vi hadde altså ingen sjanse for å komme oss unna boten. Vi latet som kunne verken engelsk eller fransk, og bablet i vei på norsk - sånn som spanjoler og italienere gjør med sitt eget språk når de er på ferie i Norge.

Da vi innså at vi bare måtte betale for å slippe å bli med på den største rundturen i Grenoble, fikk vi endelig gå av trammen. Problemet var bare at vi ikke hadde peeeeiling på hvor vi var, så vi spurte om de hadde satt oss av midt i ghettoen. "Ja, det er litt farlig her!"



Heldigvis var vekteren snarrådig, og fikk tak i en politibil som "tilfeldigvis" var i området. Tror at også han skjønte at det er høyst uaktuelt å stå i kjole og høye hæler med blondt hår og vente på neste tram i et kvarter midt i ghettoen. 

Politimannen parkerte så den store politibilen ved siden av oss, for å holde vakt til neste tram skulle komme. Men da visste jentene råd, for vi hadde jo tross alt venner og en fest som ventet på oss! Og voilà, så fikk vi politieskorte til utestedet - og gjorde en meget spesiell entré! Mange smilende fjes og latterfulle mennesker så ut til å more seg med vår ankomst.

På innsiden var det god stemning, men såå varmt at det til og med var plassert et DUSJkabinett midt på dansegulvet! Her kunne man stå i et minutt og få seg en real kalddusj, bli tatt imot med tørre håndklær og så entre baren igjen. Det var en del med våte klær og avkjølte kropper jeg misunnet resten av kvelden, selv om det kanskje ikke hadde vært så stas på veien hjem.


Dusj på dansegulvet!

Tredje og siste issue var selvfølgelig at man har gått i høye hæler i fem timer, og da trenger føttene hvile. Det gjør man jo som kjent gjerne mens man står og venter på en taxi - og i går var intet unntak!

Det burde det ha vært.



Ett eller annet fremmedlegeme, som jeg antar er et bittelite glasskår, har funnet veien inn i hælen min i løpet av den korte studen jeg hadde føttene plassert på asfalten uten sko. Jeg la meg i natt og håpet det skulle være borte når jeg våknet i dag, men nei. Ikke at det er så himla lett å komme til bak på hælen for å faktisk se nøyaktig hva det er, men vondt er det. Kanskje er det bare rift fra et glass som gjør vondt når jeg kommer borti det, eller så er det noe miniminimini under huden ennå. Jeg avventer det STORE problemet litt til før jeg må gå drastisk til verks.

På onsdag er det blant annet signering for å være med på skolelaget i håndball, så da må jeg jo være helbredet!!


Mmmm, deilig med bilde av en HÆL, men hva tror dere?!







Det var kvelden for hatter. Ikke lite glitter i håret mitt i dag tidlig


Adele passer på å danse og å ta bilder samtidig. Multitasking i mørket!


Marius i farta


DJen spilte Fifty og Timbaland for meg - bra DJ!!





Ellers var det en fantastisk aften!!

Siste frihelg før pangstart

Det føles ut som søndag, men det er det ikke. Det er FREDDAN!

Selv om vi kjenner at det begynner å bli LITT kjøligere på kveldene, er det fortsatt opp mot 30 grader på dagen. Men på morgenkvisten er det heldigvis litt deiligere temperatur, så i dag tok vi en ny løpetur til Bastillen med påfølgende styrkeøkt på toppen. 2 timers trening ute i motbakke og frisk luft er digg!









Som dere kanskje ser, så er det LITT bratt. Om man ikke vil løpe i bratte bakker, kan man alternativt gå 3 km i trapper med denne stigningen. Man får puls - og rumpetrening - av det også.




Vi elsker utsikten av Grenoble!


Og farmor: I dag har jeg IKKE spist pulverpotetmos! I stedet har det blitt fransk landbrød-baguette med ost og Serranoskinke med appelsinjuice til. Agurken hadde blitt helt rar i kjøleskapet, så det ble ikke noe grønt på denne gangen. Neste gang!

I dag har jeg forøvrig vasket tøy og ryddet hele leiligheten, sortert alle ****** papirer til franske byråkrater, av-lakkert gammel neglelakk for å legge på en ny runde, og nå skal jeg snart hoppe i dusjen. I kveld braker det løs nede i kjelleren før det er avslutningsfest på NOX. Excited!!

Au revoir!

Klar for skolen

I dag har det ikke skjedd så mye. Annet enn at jeg har tillatt meg å sove leeenge. Må passe på å nyte det nå, før skolen begynner på mandag. Og for en overgang det skal bli!

Nå har vi hatt ferie her borte i snart tre uker, men på mandag skal moroa vare fra 08:00 - 20:00. Hvert fag varer i tre timer, med 15 minutters pause. SLÅ DEN!

I dag har vi derfor vært i byen og kjøpt inn litt skrivesaker og div, så vi er klare for første økt. Vi har allerede fått tilsendt "pre-class reading" på mail, så vi har forstått at oppvarmingen er i gang. Skulle bare hatt en printer nå, så kunne jeg ha skrevet det ut i stedet for å lese det på skjermen. Kanskje mulig julegave? Som jeg har nevnt tidligere, er det ikke alle fagene vi trenger bøker i, siden det er hand-outs og lærerens egne notater som gjelder til eksamen.







Som dere ser, har jeg en del å lese, og siden jeg har etterlyst skole, er det vel bare å begynne. I mellomtiden skal jeg nyte dagens middag: Ny porsjon med potetmos og ketchup - wohooo!!

Til dessert blir det.....



Makroner med bringebær :D Mmmm, min nye favoritt ved siden av crepes med nutella!

Hooligans på London Pub

Så er vi hjemme igjen etter å ha sett én stk møkkakamp borte mot Benfica. 

Vi fikk heldigvis kongeplassene med bord og stoler rett foran storskjermen siden vi var rutt og kom i god tid. Dessuten kostet et glass vin 20 kr. Det var riktignok et relativt lite glass, så neste gang blir det heller en flaske for 115,-!

 

Bartenderen ble litt skuffet da vi dro hjem allerede klokken halv elleve, men jeg lovte at vi skulle komme tilbake hvis han kunne vise helgens Él Clasico, Spurs - Liverpool og Man Utd - Chelsea. 


Godstemning med Marius, Christopher, Suzana og Karen på fotballpub!!


Jalal retter oppmerksomheten mot Real-matchen, mens Eriksen innser at han gruer seg til United skal gjeste Anfield...

 

Nå gleder vi oss forresten til fredag! Da har Aloha arrangert avslutningsfest på NOX Night Club (visstnok den hotteste i Grenoble), med posh dresscode & free entrance for girls.

Bedre invitasjon enn det får man ikke!

PULStrening opp Bastillen

På tide med trening igjen etter siste fjelletappe. Og siden været og beina fortsatt holder, ble det ny tur til Bastillen i dag. Egentlig hadde vi tenkt til å ta en økt opp på egen hånd, men så fikk vi vite at skolen arrangerte en tur dit. 

Da vi ankom klasserommet var det bare å hive på seg den grønne t-skjorten for å representere BIB, og komme i gang. Mens de andre gikk, tok Maria og jeg på oss konkurransehattene og løp oppver!


Jalal og Maria er klare for å representere CIB/BIB 3rd year


Endelig drikkepause med MIB-gjengen på toppen!





Så står vi her og venter da, på at de grønne lagkameratene skal komme tuslende etter!



22:47 løp vi på, opp trapper, trapper, trapper og oppoverbakker til Bastillen med makspuls.

Jeg er ingen husmorsfrue

SOM DERE SIKKERT ALLE ER KLAR OVER:

... så KAN jeg ikke lage mat. Ok da, om man godkjenner pannekaker og TORO grøt, TORO tandoori og TORO lasagne som mat, så er jeg kanskje på nivå én. Men en gourmétkokk er vel kanskje det mest upassende kallenavnet på meg.

Her om dagen innså jeg for eksempel at jeg ikke visste hvordan man lager spaghetti. SPAGHETTI liksom! Det er nesten så flaut at jeg ikke tør å skrive det, men da vet dere altså hvor dårlig jeg er på kjøkkenet. All middag som kan kjøpes på boks med et kaloriinnhold på under 500 er derfor gull verdt for meg. Tre minutter i mikroovnen og VOILÀ!

Jeg vet at farmor kommer til å riste seg i hjel på hodet akkurat nå, ettersom jeg har hatt flust av anledninger til å lære av henne (som er mesterkokk, bare spør farfar!), men faktum er altså at jeg verken kan eller gidder å lage mat som tar lang tid. Med mindre vi har gjester da. Da kan jeg bistå Johan med å finne frem egg og sånn. 

BAKING derimot! Eller vaffelrøre (høhøøø!!), er et annet kapittel! Men for å bake må man ha en stekeovn, og her jeg bor nå finnes det kun mikroovn. 

Poenget er derfor at når jeg først LAGER mat, as in skikkelig middag, må jeg ta bilde som bevis. Vise at jeg har utfordret mine svake sider, og matblogge. Det er stas det, når man er fornøyd med sin egen innsats!





Dagens innlegg skyldes altså at jeg har slått på stortromma. Jeg har sett meg lei på å høre om Kamas eksotiske middager med tredve forskjellige ingredienser, avanserte løsninger og fiffi tilbehør - mens jeg sitter med min skål med POTETMOS! Ja, kun mosen. Og litt ketchup da, så det ikke blir kjedelig.


Gårsdagens middag: 5 dl vann + 2,5 dl melk + potetmospulver = ferdig på 5 minutter!

I dag har jeg altså forsøkt meg på noe av det beste jeg vet: Entrecôte med krydret champigon, salat, béarnaise og bacon.

Konklusjon: Alt var godt, bortsett fra biffen. 

 

Heldigvis kommer Johan til Grenoble 29. september! Det er fire dager med servert mat, det ;)

Seeee hva vi ENDELIG har fått!!!

To uker tok det, å få en telefon med et fransk telefonnummer. I dag har vi stått i kø i hvert fall 3 timer:

Først ned til banken for å stå i kø i en halvtime. Da vi omsider kom frem til skranken (og det finnes bare to, selv om det står kunder ut gjennom hoveddøren), ble vi fortalt at vi måtte ha inntaksbrevet fra skolen. 

Jaja, det hadde vi jo. Er rutt på å ha papirene i orden nå.

Men nei. Det måtte være på FRANSK - selvfølgelig - ikke på engelsk. Good loooooooord.... Så var det bare å kave tilbake til skolen og opp til programkoordinatorene for å få skrevet ut et eksemplar på et språk de bankansatte forstår.

Vel tilbake til banken, kom vi ti minutter for sent. Her i landet følger de som tidligere nevnt spanske rutiner, og så og si alt er stengt mellom 12 og 14. Awesome!

For å slå i hjel noen timer tok vi derfor trammen ned til Grand´Place. Og tror dere det var kontrollører på trammen i dag?? YES!

Siden "man ikke kjøper billett"  i dette landet her - fordi man bare står i fremste vogn og ser om en gjeng (gjerne 8 stk) med lyseblå skjorter og sorte bukser gjør seg klare for å gå ombord - kan man bare kan gå av samtidig og slippe unna boten. Og akkurat det gjorde vi; ikke én gang, men to! Etter andre gang begynte det å bli småpinlig at vi tilfeldigvis skulle av på akkurat de samme stasjonene som de gikk , så da kjøpte vi heller den fordømte billetten. Hahaha, 4 euro for en dagsbillett, det er jo ikke akkurat all verden, men jeg skal si vi har spart på å snike!

På Grand´Place fikk jeg uansett kjøpt et headset til å ha på Skype. Er jo lite vits å være der når man ikke kan høre eller prate med hverandre.

Tilbake på Victor Hugo (sentrum, der banken ligger) måtte vi bare stå ytterligere en halvtime i kø, for vi ENDELIG kunne motta sjekkheftene våre! Bankkortet må vi imidlertid laste opp bilde til, så det tar vel enda noen måneder....







Med sjekkheftet i boks, var det også klar bane for å hente ut våre etterlengtede mobiler. En halvannen time i ordne-kø også her, men nå håper jeg alt er i orden. Jeg er LEI av å stå i kø, VENTE, hente papirer, VENTE, få signaturer, VENTE, være tålmodig, VENTE, registrere enda flere papirer... VENTE - VENTE - VENTE!!! 

Hadde jeg vært fransk statsminister, hadde jeg satt som første oppdrag å ruste opp informasjonsteknologien!

 

BLACKBERRYYY! 






Mens Marius og Karen har fått sine abonnement til å fungere, venter jeg fortsatt på mitt... I mellomtiden har jeg bestilt hjemreise til jul, og kommer flyvende med SAS fredag 16. desember - rett etter siste eksamen og en mellomlanding på Kastrup! :) 


Etiquette and Conduct

Tenkte jeg kunne gi dere et lite innblikk i hva som er normal etikette i forelesninger på GEM:

- Du kommer ikke for sent til forelesning. Enkelt og greit! (har du likevel så mangel på respekt overfor læreren, er det minste du kan gjøre å be om unnskyldning. Hvis ikke han eller hun allerede har låst døren. Deretter må du forklare hvorfor du er sen, og så spørre pent om du kan få lov til å sette deg. Om du får tillatelse, er ingen selvfølge)

- 100 % deltakelse er obligatorisk. Ved sykdom kreves legeerklæring, og en mail skal oversendes foreleser før timen starter. Sykdom i familien er ikke gyldig fravær. For øvrig vil 25% eller høyere fravær i hvert fag automatisk føre til stryk.

- Elektroniske apparater er ikke tillatt. Det gjelder både PC//Mac/iPad, mobiler etc. Det forventes at du tar notater for hånd, med mindre læreren forteller deg noe annet.

- Mat og drikke skal ikke nytes i timen. Dette gjelder også kaffe. Du kan spørre om du får lov til å ha en vannflaske tilgjengelig, hvis du er tørst.

- Det forventes at du stiller forberedt til hver forelesning. Hensikten er at du skal kunne delta aktivt i diskusjoner, og i de fleste fag teller muntlig aktivitet 20% av totalkarakteren i faget.

- Til eksamen er det foreleserens eget stoff og notater som gjelder. Det vil si at dersom du ikke har vært i timen, kan det hende du har gått glipp av noe stort. Bøker er ikke alltid nødvendig, men blir ofte brukt som et hjelpemiddel.

- På en eksamen som varer under 2 timer, er det ikke tillatt å forlate rommet (f.eks. for å gå på toalettet). På en eksamen som varer lenger enn 2 timer, kan du forlate rommet maks én gang i følge av en vakt.


Ellers fungerer karaktersystemet fra 0-20 poeng:

>18          = A+
16 - 17.9 = A                 Distinction/ Utmerket
15 - 15.9 = A- 

14 - 14.9 = B+
13 - 13.9 = B
12 - 12.9 = B-                Pass/ Bestått
11 - 11.9 = C
10 - 10.9 = C-

9 - 9.9 = D
8 - 8.9 = E                      Fail/ Stryk
<8        = F 

Fullfører du graden med et gjennomsnitt på 15 poeng eller mer, blir du belønnet med Distinction på vitnemålet også.

 

Oh well. Med en slik agenda og tilhørende strenge regler, tror jeg nok læringskurven er noe brattere enn den på BI!

Profflivet begynner selv før du har tatt de nødvendige valgene

Tenk om det kunne vært en Gud der oppe! En som hadde lyttet til alle mine spørsmål og tanker, og som kunne gitt meg de mest åpenbare og klare svar. Det hadde vært greit, det.

I stedet går jeg rundt som en zoombie om dagen. Muligheter og sjanser trer frem i lyset, én etter én. Dessverre har de fleste av dem en bakside, og i stor grad dreier det seg om at det går på bekostning av noe annet - ofte noe som kanskje er like bra.

Foruten informasjonen rundt oppstart av master i HRM, hadde vi i dag en lengre diskusjon hvorvidt man bør gå den franske eller engelske linjen 2. semester. Da vi skulle velge språkfordypning på BI i fjor, fikk vi ikke noe særlig videre beskjed om at man da var forpliktet til å dra til det spesifikke landet språket tilhørte (fransk = Frankrike, spansk = Spania, tysk = Tyskland). Da jeg var midtveis i undervisningen og innså at jeg var tvunget til å velge Grenoble, var jeg derfor ganske oppgitt. Ikke bare måtte jeg velge Frankrike; jeg måtte også ta hele undervisningen på fransk! 

De som hadde valgt engelsk som språk, kunne dra hvor som helst i verden. 

I dag fikk vi i tillegg vite at selv de som hadde tatt engelsk på BI, OGSÅ kunne ta den franske linjen! Da ble jeg mildt sagt småforbannet, ettersom jeg da trolig kunne ha avlagt en way better eksamen i engelsk enn i fransk, men likevel kommet hit for å følge den franske linjen.

Når vi nå likevel er kommet hit ned, har vi fått vite (litt her og litt der) at om man velger å ta den engelske linjen, vil du få en Bachelor in International Business, som sies å være en mer internasjonal akseptert og anerkjent grad enn en Diplôme de Marketing, som du får ved å velge den franske linjen.

Da vi tok opp dette på møtet med de franske programkoordinatorene i dag, samt hun som er ansvarlig for franskundervisningen, sa de at om du vrkelig ønsker å lære deg språket, er dette den aller beste - om ikke den eneste - muligheten du har. På den engelske linjen går det kun i engelsk, og siden alle er internasjonale vil man ikke lære noe fransk i det hele tatt.

At diplôme-graden er mindre verdt, ville de ikke være med på. Spesielt ikke med tanke på at vi som tar fransk, vil bli flyttet over til

- ESC (Ecole Supérieure de Commerce - "Sup de Co"), i stedet for å bli værende på nåværende sted; 
- GGSB (Grenoble Graduate School of Business). Selve skolen er for øvrig delt inn i tre deler, der den siste er
- EMSI (L´Ecole de Management des Systèmes d´Information).

Poenget er at bare ved å gå på ESC - som er en Grand Ecole - får du anerkjennelse uansett. En Grand Ecole er det høyeste nivået du kan komme utdanning i Frankrike, og det er her man bl.a. tar en spesialisert mastergrad (6 års utdanning). At vi får sjansen til å ta vår bachelor her sammen med "eliten", gir jo derfor en god likevekt til at vi ikke får en BIB

 

Grenoble Ecole de Management jobber aktivt for å opprettholde sin plass på FTs beste skoler-lister. I tillegg er skolen trippel-akkreditert - noe mindre enn 1% av alle skolene i hele verden kan skryte på seg!
 


Om jeg derimot velger å ta den engelske linjen, får jeg altså denne internasjonalt anerkjente graden, og i tillegg får jeg ta utrolig spennende fag. Disse er ikke bare svært nyttige, og for meg utrolig spennende, men de er også i enkelte bedrifter absolutt nødvendige å ha for å jobbe med HR, slik jeg vil: 

- Ethical Dimension of International Business
- International Business Environment in the EU
- International Business Law
- International Finance

Den franske graden innebærer kun markedsføringsfag, hvorav man kan velge mellom ca 40 fag. 

 

ERGO, det store spørsmålet er nå hvorvidt jeg skal satse på å lære meg det franske språket, eller om jeg skal følge hjertet og ta de fagene jeg har lyst til, og behov for å lære. De fleste som kjenner meg vet jo hvor mye jeg elsker språk, men med tanke på en fremtidig jobbkarriere er ikke valget lett å ta.


Mon tro om jeg blir SÅ excited når jeg omsider har tatt en beslutning?!

Gratulerer med dagen, Karen Marie - KAMA - nabo!!


Klar...


Ferdig....


ACTION!!


Om du skal gå i fjellet og gjøre styrkeøvelser mellom to berg, fordi du for eksempel skal ta bilder, så vær forberedt: Du blir ØDELAGT i lysken dagen derpå!

Jeg hadde egentlig ikke lyst til å stå opp i dag, bare fordi jeg kjente at jeg var støl. Mens jeg sov.

 

Nå er jeg imidlertid oppe, og har stekt og spist fire crêpes 

De sto faktisk i stor kontrast til pannekaker à la Stine, siden disse var like tynne som et stykke papir. Men gode? Åååååå jadda :) Og som den fattige studenten jeg er, har jeg plassert resten av røren i en tom melkeflaske (ja, her har de melk i PLASTFLASKER, slik som brus) og satt i kjøleskapet. Da blir det nok crêpes til kveldsmat også!

I dag har Kama BURSDAG, og fyller 23 år - HURRAAA!!! :D I den forbindelse har hun ytret ønske om å spise middag på "El Sombrero", og den som har bursdag bestemmer ;) Oh, nei nå ombestemte hun seg gitt. Italiensk for the win!! hehehehe


Skååååål for bursdagsbarnet!! :))

Egentlig skal en jo følge budet "du skal holde hviledagen hellig", hvilket - etter min smak - innebærer at man kan innta sofakroken (eller sengekanten, for min del) dagen lang. Meeeen, en søndag er likevel en grei dag å få unnagjort kjedelige ting på, så nå blir det rengjøring på 803.

PÅ med powersongs og full rulle bortover gulvet!!



7 timers hiking til Bastillen

Vanligvis står jeg opp og ned og betjener kunder i 7,5 timer på lørdager. Det kommende året byr imidlertid på totalt FRI både lørdager og søndager - finally.

I dag var vi en gjeng som tok turen opp til La Bastille, ett av bokstavelig talt høydepunktene i Grenoble. Etter først å ha gått opp, møtt VEGGEN i form av en altfor høy mur, så gått ned igjen og rundt for å finne RIKTIG sti opp, en liten sving innom krigsmuseet der oppe, enda høyere opp - og SÅ den lange veien ned, var det et par ganske slitne knær som var mer enn klare for å hvile seg vel hjemme i leiligheten.

I syv timer har vi gått og gått og gått, i 31 varmegrader. Og det var sikker i skyggen. Det var en HERLIG treningsøkt, og ga virkelig mersmak!

Nå er jeg så støl og sliten at jeg droppet byturen. 

 


Halvveis


På toppen


Til og med NAMSOS er representert ved krigshistorien!


Ser dere det "lille" fjellet, helt bakerst med snø på? Det er Mont Blanc!






Blindvei!






Jalal i ekte Air Jordan-style









Dette skal gjentas :) .... men neste gang med solkrem!


jippiiiiiiiii for ROSA tan!!!

Alt går tregt - til og med på ZARA!

Det er sant, jeg glemte å fortelle dere om dagens lille, men for meg store bagatell!



Her om dagen kjøpte Kama (fort for Karen Marie, for dere som ikke har skjønt det ennå), en bukse på ZARA i Grenoble. Butikken er for øvrig way below den standarden jeg er vant til, både koordinasjons- bygnings- og størrelsesmessig, men det er jo en annen sak.

Da vi i dag returnerte for å finne en annen bukse, og kom til kassen med en bukse til 10 euro mindre, ble det trøbbel. For det første gikk alt på fransk, men det forsto vi etter hvert. Men da vi skjønte at hun forsøkte å si at det ikke gikk an å bytte buksen til en annen som kostet mindre - selv om vi hadde kvitteringen og alt var i orden siden det er åpent kjøp i 30 dager - da måtte vi ha språkhjelp likevel. Matematikknivå 2-1 skjønner til og med jeg!

Kassereren sa at systemet var nytt og at det derfor ikke gikk an.

Den egentlige grunnen var at kjøpet ble gjort med VISA og ikke kontant, som er forskjellen på en avansert og simpel retur. Jeg hadde lyst til å hoppe over disken å ta returen selv!!

Det løser imidlertid ingen problemer med å prøve å diskutere på et språk du bare kan 8% av, så jeg måtte ringe vår gode franske venn i nærheten. Kanskje det er noe sære, franske greier som gjør at man ikke kan få pengene tilbake i dette landet? Jo. Systemet er internasjonalt, og selv jeg klarte å tyde forklaringen av det samme budskapet som det norske, bak på kvitteringen.

Paul fikk være mellommann, og fikk forklart at prisen måtte være den samme for at det skulle gå opp. Jeg klarte ikke annet enn å le, og spørre om det heller var OK at jeg først returnerte buksen under vanlig praksis for å få pengene tilbake, for så å kjøpe den nye litt senere.

Joda, det gikk an...!

Etter å ha fortalt at jeg har vært kasserer i ZARA i fire år selv, og VET at det går, valgte hun den vanskeligste løsningen av alle: Først fikk vi 39 euro tilbake på kortet for returen. Så måtte vi trykke koden for å kjøpe den nye, til 29. Opprinnelig kan man bruke tre minutter mindre, og manuelt sette tilbake 10 euro som én transaksjon og ta returen i kassen på en, to, tre.

Det går altså håpløst tregt i det landet her. Alt sammen. Og ikke nok med at de ikke kan kassesystemet, man må i tillegg vente 15 dager før pengene er tilbake på konto - eller 4-6 UKER hvis du betaler med sjekk(!).

I Norge tar det tre dager.

 

Jeg mener ikke å være etnosentrisk, og jeg var fullt forberedt på at dette var et byråkratisk land og at vi ville komme til å vente i eeeeevigheter på det meste, men jeg trodde faktisk at et så stort land som Frankrike lå litt lenger fremme teknologisk sett.

Til opplysning var jeg ikke visuelt hissig. Jeg måtte be franskmannen vår om å forsikre kassereren om at jeg ikke hadde som formål å leke drittsekk. Jeg ville bare vite eksakt hva som var problemet. Heldigvis så hun ut til å forstå, for hun smilte og sa det skjønte hun, selvfølgelig.

Kanskje de hadde hatt bruk for litt videreutdanning i det nye systemet?? hahaha

 

Nåja. Så er vi én erfaring rikere!


Fortsatt blid ;)

Tillitsvalgt for BI

Så ble det ny "fridag". Slash fredag. Mye gåing, svetting, varme, varme, varme!! 

Kan det ikke bli høst snart?? Ukult å ha med baaare høstklær, og kun en shorts av sommerklær, når det er 26 grader, full sol og NULL vind. Jeg vet jeg bør få klageprisen snart, men det er faktisk ikke så behagelig å vandre gatelangs i short og singlet når det eneste man vil gå med er bikini! Mon tro om det er sosialt akseptert i september...? 

 

I går var vi på bursdagsvors hos Hans og kunne juble over gjennomtrekk og flere kvadratmeter enn 20, men byturen skuffet NOK EN GANG. Det ser virkelig ut til å stemme at det ikke finnes nattklubber her. Kun barer og puber som aldri er åpne uansett. Jeg har bare hørt om ETT sted som skal være bra, så det gjenstår å finne den for all its worth!


Joyeux anniversaire!!




"Du drikker bare Chablis, du?" Hahahaha, OH YES <3


Good iphone quality med i bekmørket...





I dag var planen å komme oss på et eventopplegg oppe ved Bastillen, men tre minutter utenfor døren og vel fremme ved trikkestoppet møtte vi de andre: Det var ikke særlig vits, for der var det 3 timer med kø. Så var det å bare snu på hælen og vende snuta hjemover for å hoppe inn i kosetøy igjen!!

I morgen tidlig blir det imidlertid hiking oppover og muligens lenger enn Bastillen, så da får vi kjørt en treningsøkt i møte med den brennheite sola nok en gang! Og apropos trening... Jeg kan ikke si at jeg er positivt overrasket over tilbudene som foreligger på de ulike sentrene rundt her. Ikke at vi har vært fysisk og sett på dem ennå, men informasjonen og bildene på nettsidene taler for seg: Enten er apparatene eldgamle eller så finnes det nesten ikke apparater - eller så er åpningstidene 9-20, og stengt i helgene. STENGT I HELGENE, hallo?! 

For øvrig er Marius og jeg de nye klassekontaktene/tillitsvalgte for Norge/BI til Frankrike/GEM. Vi skal vi sette oss inn i beredskapsplaner, skrive månedlige rapporter, holde informasjonsmøter for kommende studenter og ellers fungere som ambassadører for å promotere det fransk-norske programmet mellom BI og GEM.


Seriøse studenter!

Nå skal jeg kvele et par fluer på veggen og sette vinduet opp på fullt gap. Fjelltur venter!



Knipser og knipser for bloggen vettu, så sitter det en hel GJENG som har vorspiel i en bygning nedenfor og jubler VILLT når de tror jeg tar bilde av dem, og ikke kveldsbilde av området rundt. 



Olympique Lyonnais vs. Real Madrid - Champions League

Det er ikke feil å bo en liten time unna Lyon når byens fotballag skal møte Real Madrid i Champions League!!

Den 2. november braker det løs på Stade de Gerland, og vi er en gjeng som planlegger en heidundranes fotballtur bortover! Til og med KAREN skal joine (!), etter å ha innsett at det ikke er Lillestrøm-nivå vi skal være vitne til ;)



Og hun, den heldiggrisen!!!!, fikk i dag beskjed om at hun får husleien sin dekket av sine supersnille foreldre resten av oppholdet, så da har hun hvert fall ingen grunn til ikke å bli med! Jeg derimot, har begynt på brødskive - knekkebrød - havregrøt og potetmos-diett for å spare. 150 euro koster underholdningen, så det BØR bli en bra kamp med bra stemning!! 



For øvrig har vi mini-ferie fra 27. oktober til 1. november, så da har jeg booket flybillett hjem! Og den 16. desember skal vi være ferdige med alle eksamener, så det ser ut som jeg kommer hjem tidligst søndag 18. med Norwegian. Det blir koselig med juleferie  Håper alle ønsker seg MAKRONER i julegave i år!! Hahahaha




 

Mange tanker i hodet...

Så er første "skoledag" unnagjort.

Det vil si, møte med ulike personer i skoleledelsen, timer med informasjon, møte med BIB-klassen (Bachelor in International Business) og våre programkoordinatorer, pluss at endelig valg av option courses er foretatt. Og siden vi allerede har hatt Internasjonal markedsføring, og det opprinnelig er den del av planen, har vi i stedet vært så heldige å få..... FINANCE FUNDAMENTALS! 

"Oh, don´t worry Miss, the teachers are very good!" 

Klassen består av GANSKE mange ulike nasjonaliteter. Mexico, Venezuela, Island, Hong Kong, Moldova, India, England, Vietnam, Frankrike, Tyskland, USA, Belgia, Portugal, Spania, Sverige, Columbia, Singapore etc.


Vær så god, og velkommen til skolestart! :)

Mens ei jente fra Singapore presterte å si at å komme til 25 grader varme Grenoble var KALDT, var det en annen jente som aldri før hadde sett snø. En tredje kar fra Sverige avsluttet sin presentasjon med å si...

"...and I´m not in a relationship".




Sikkerhetsansvarlig Dimitri fra Serbia holdt sin første tale og sa han var like nervøs som en liten guttunge før han skulle prate - på engelsk - foran så mange mennesker. Det førte til trampeklapp blant publikum da han var ferdig!



Too cool for school?

På informasjonsmøtet med alle de nye utvekslingsstudentene, ble det også fortalt noe som satte en liten vekker i meg. For det første fikk jeg vite at Grenoble Ecole de Management fra og med 2012 starter et eget masterprogram for HRM (Human Resource Management). Det er jo akkurat det jeg vil jobbe med - men så vidt jeg har fått med meg er det ikke mange skoler som tilbyr HR som en ren master. Da jeg i tillegg fikk vite at Financial Times har kåret MIB-programmet (Master in International Business) på skolen som den 4. beste i VERDEN, ble jeg ikke akkurat mindre gira.

Ved å ta en Master i HRM må jeg ta et år til i Grenoble (etter dette), og så kan jeg ta et internship hos hvilken som helst bedrift over hele verden. Altså kunne jeg jobbet i Norge det andre året!

Meeeeeeen.... Så er det mannen min, da <3 Han vil heller ha bebis enn at jeg skal ta en master, haha ;)

Frankrikes nest beste by å studere i


Toulouse première, Grenoble seconde. (©dr)

Woho, så har vi ikke valgt så galt med tanke på studentby!

I en kåring gjort av L´Etudiant, viser det seg at Grenoble kun er slått av Toulouse når det gjelder hvilken fransk by det er best å studere i på universitets- og høyskolenivå.

I say no more ;-)

Én stk franskmann innen rekkevidde!!

Endelig har vi begynt å få de gjenværende tingene i boks.

Det er mye takket være en fransk student fra Paris som vi har blitt kjent med, som bor i etasjen over oss. Han møtte vi første gang i heisen for noen dager siden, da han helt random spurte om vi var fra Norge. Vi kunne ikke fatte og begripe hvordan han visste det, inntil han fortalte at han hadde vært utvekslingsstudent på BI i Nydalen for to år siden - samme skole som oss! 

Han ELSKER Oslo og Norge, og vil svært gjerne lære mer norsk. Jeg spurte om han kunne noen norske ord eller setninger, og da svarte han kjapt, HVA SKJER A, BAGHERA? Hahahahaha, jeg trodde jeg skulle knekke sammen!! Hvorfor lærer man alltid bort tulleting når noen ønsker å lære seg språket??

Etter å ha tenkt seg litt om, kom han også på de siste stasjonene på T-banens linje 5: Blindern - Forskningsparken - Ullevål Stadion - Nydalen - Storo. I lommeboken hadde han beholdt både studentkortet sitt fra BI og skikortet fra Tryvann. Det var visst stas!

Uansett, han tilbød seg å være med oss til banken i dag for å hjelpe til med det språklige (siden det snakkes minimalt med engelsk også her), - også fikk han til gjengjeld bli kjent med noen andre. Banken ble fikset på én, to, tre - og jammen fikk vi ikke hjelp til å fikse mobilabonnement også. Selgeren i telefonbutikken kunne ikke engang si hei på engelsk, så dét var gull verdt. Her fikk vi vite at for 25 euro i måneden får vi ubegrenset bruk av SMS/MMS og bruk av facebook og andre sosiale medier, samt 1,5 time ringetid innen Frankrike. Skal vi tekste hjem til Norge koster det 0,30 cent per SMS, hvilket vil si at det er billigere å bruke det norske nummeret. Men i TILLEGG får vi en Blackberry!! Altså blir vi sittende igjen med to mobiler; én til norsk bruk og én til Frankrike. 

Det eneste vi må gjøre er å vente på at banken utsteder sjekkheftene våre (...), for det var visst eneste mulige betalingsform. Men snaaart skal det være i orden!

 

Ifølge Paris-studenten, som tar master i finans, er det mye tryggere i Norge enn i Frankrike (jeg er opptatt av å finne ut hvordan sikkerheten er her i byen, så jeg vet hvor jeg bør og ikke bør ferdes, og spør derfor når jeg har mulighet). Jeg reagerte med et eneste stort GAP da han sa at han mer enn gjerne tok turen til Grønland, og han kunne ikke skjønne at vi ikke turte å vanke der. Paris, og særlig områdene utenfor, er visst laaaaangt verre enn Oslo når det kommer til kriminalitet... Også lo han litt da selvfølgelig, som alle andre utenfor Norge, av det norske politiet som ikke går med våpen engang.

Da vi var i banken i dag, kom vi i prat med en annen gutt fra samme residens som oss. Han kunne fortelle at på ett av de andre residensene hadde noen allerede blitt ranet! PC, pass, alt av verdier var borte. Gjerningsmennene hadde visst fått tak i nøklene på ett eller annet vis, og således klart å ta seg inn i leilighetene deres. Nå går det over jungeltelegrafen at man bør gjemme de små, men største verdisakene i MICROBØLGEOVNEN, hvis ikke man anskaffer en safe. Det er til vurdering etter denne historien, selv om vi har skaffet oss ALT av forsikringer. Jeg tror uansett første bud er å ta godt vare på nøklene sine!

 

(Nå blir det mye kriminalitetssnakk her, og dere som leser har kanskje allerede fått et inntrykk av at det er mye "grums" her, men foreløpig har ikke vi selv opplevd noe negativt - jeg bare suger til meg den informasjonen jeg kan for å være bevisst på usikre områder!)


Vi har altså fått en ny mann i "gjengen". Takk og pris for at han er fransk, så jeg kan sluke til meg det jeg kan av språk og kultur. Faren ved å kjenne mange nordmenn på samme sted, er at man ender opp med å holde seg for seg selv, for så å bare snakke norsk. Eller med andre internasjonale studenter, gjerne fra dårlige engelsktalende land, slik at ens egen fonetikk og vokabular rakner selv her. "Vår" mann snakker heldigvis flytende engelsk - til og med uten fransk aksent, så her blir vi utfordret på alle kanter!

Jeg har allerede satt ham i gang på gloselisten min, for å korrigere eventuelle feil. Han skal jammen få lære seg mer enn INGENTING, TINGELING han også.
_____________

Til opplysning finnes det knapt noe sted å spise her i byen, før man skal ut og spise middag. Det vil si SEN kveldsmat for oss hjemme i Norge. Da klokken var nærmere 18 var det altfor tidlig å servere mat i sentrum, så de fleste restaurantene serverte kun drikke: "kjøkkenet har ikke åpnet ennå".

Neheii, så dere lever av å servere mat, men åpner ikke for bestilling før kl 20? Og i tillegg har stengt mellom 12-14 for å ha siesta? Jeg begynner å se tegn til hvorfor økonomien ikke går på skinner her i landet. Eller kanskje det ikke er noen vits likevel, om franskmennene ikke kommer og spiser før 21-22tiden uansett?! Da er der jo i tilfellet bortkastede penger på arbeidstimer, jeg ser jo den...

For øvrig fant jeg en HERLIG sjokoladebutikk i dag, på Victor Hugo (sentrum), hvor jeg kjøpte to makroner. Én med syltetøy og én med vanilje. Den med syltetøy må jeg ha flere av neste gang. Og når neste gang står for tur, blir det nok et stopp under denne bua!!



Jippiiiiiiii :)))

Grenobles svar på Akerselva!

Eller East River mellom Manhattan/Brooklyn?

 

Er det lov å si at man gleder seg til skolestart, eller??

Skolen begynner ikke før 19. september, med Intergration week fra den 8. Frem til da gjenstår det å fikse bankpapirer og telefon med fransk abonnement, men før vi kan det må vi signere leiekontrakten her på Lamy. Og for å skrive kontrakt, må residensen se at vi har betalt alt av depositum, leie, administrasjonsgebyr osv - hvilket tar opp til fire-fem dager for en norsk bank å gjennomføre, siden det skal til utlandet.  

Først når den transaksjonen er i orden, og vi har mottatt sjekkhefte og har en fransk konto, kan vi søke om CAF. Det er ordningen som gjør at vi blir subsidiert med 170 euro i måneden av den franske stat, for å dekke bolig. Innmari greit, men TING TAR TID! 

Så, mens vi venter på at papirer og transaksjoner og ting skal bli gjort, har vi all verdens av tid til å gjøre det vi vil. Frihet med stor F!
 

I dag har jeg kokkelert litt igjen. Våknet til en MMS av Johan med følgende tekst: "Måtte lage noe som minner om kona <3" - med påfølgende bilde av nystekte amerikanske pannekaker med sirup :) Og det kan jo ikke jeg (...!!), så jeg fløy heller fortere enn bena kunne bære meg ned til butikken for å kjøpe blåbærsyltetøy: NORSKE pannekaker kan jeg nemlig lage!! 





... og mens jeg er i gang med å laste opp GOURMET-middagen (til dette kjøkkenet å være...), så kan dere jo få se min variant av "biff" i går:

Det jeg trodde var BIFF, viste seg å være normal KJØTTDEIG. Altså ble det kjøttdeig med potetmos, pluss en HAUG av ketchup (den kom på tallerken etter at bildet var tatt og etterpåklokskapen var et faktum, selvfølgelig)


Chablis redder alt!! 

Siden ble det første treningsøkt i Grenoble, en 45 minutters løpetur med Marius og Jalal. Vi fikk se en ny vinkel av byen mens vi løp langs elven i pøsregn. Jeg var gira på å forsøke å komme meg opp på ett av de mange fjellene rundt oss, men godt kjent er vi ikke ennå. I stedet ble det en superspurt opp trappene; alle de ÅTTE etasjene, og styrketrening på rommet. Jeg er støl allerede, haha! Gleder meg til å komme i gang på treningssenteret.

Ellers har jeg skikkelig søndagsfølelse. Gutta er på guttekveld "over broen", populært kalt Akerselva, siden den ene siden er "ghetto" og vår side er "fin" (den oransje streken er elven på kartet). Vi har jo ingen anelse om dette selv, så jeg spurte Jean Baptiste om hvilke områder man kan vandre trygt i, og hvilke man bør holde seg unna. Da fikk vi vite at i Fontaine-området, som begynner straks broen er krysset, fraråder de jenter å gå, spesielt på nattestid. Til og med i studentbrosjyren utgitt av skolen står det det, og at man bør være oppmerksom på nabolaget. 

Dette området må vi gjennom når vi skal til Casinoet (alt mulig-butikken), men da tar vi trammen og går ikke på gaten. Likevel fikk vi kjenne litt på kroppen hva de mener bare i løpet av de fem minuttene bort til endestasjonen. Unge gutter med "skinhead" frisyre som de har i filmer som Hooligans etc. (sånn klippet "måne" haha, jeg vet ikke hva det heter engang, men det er avgjort en TREND i dette området) samlet seg og var tydelig interessert i vår åpenbare, utenlandske tilværelse og utseende.



Vi har blitt fortalt at straks noen spør "do you speak English??", må vi ignorere dem totalt og i verste fall svare på norsk og late som vi ikke forstår noen verdens ting. To ganger har dette skjedd hittil, og forsvarsmekanismen har fungert. Sikkert samme opplevelse å gå gjennom Grønland hjemme. Heldigvis har vi med oss sterke gutter!! :)

 

Nå har jeg har dratt opp den andre madrassen for å få dobbelt så stor seng. Uvant å ligge i en så liten en, savner min hjemme! Med Johan ved siden av ♥ Mye bedre med stor seng, jeg som nesten ikke får sove om ikke venstrebenet får ligge i 45 grader rett ut, alltid over bena til Johan. Savner du det, kjære?? :P

Så spørs det da, om TV3s mange lavbudsjettsserier klarer å underholde meg! Jeg tror forresten jeg skal kjøpe en mini-TV. En som koster rundt 800,- og som kan stå på pulten. Man lærer jo språket av å se på franske såper også.

 Bonne soirée!

Les mer i arkivet Februar 2012 Januar 2012 Desember 2011
Stine Veronica

Stine Veronica

23, Oslo

Wohoo, velkommen til meg :) Leser du min blogg, får du et lite innblikk i hvordan det er å være norsk student i Frankrike - nærmere bestemt Grenoble. Ved utgangen av juni 2012 har jeg forhåpentligvis en double degree i hånden, med bachelor i internasjonal markedsføring fra BI i Oslo og Diplôme de Marketing fra Grenoble Ecole de Management. I mellomtiden savner jeg mine kjære hjemme i Norge MASSE! Merci à vous et au revoir!

Kategorier

Arkiv

Har du lest dette?

Har du husket å kommentere?

Lenker

hits